Hageåse

Bra, fordi vi går mot lysere tider, og sola vil med ørsmå skritt bevege seg mot høyre  - mot storhavet. Der vil den etterhvert dyppe seg i havet - i Hustadvikas romslige omgivelser. Det er vi på andre sida av "spissen" av Bud som har ho (sola)om vinteren, men vi har faktisk ikke sett ho mer enn fire ganger hittil i desember. Men da er det til gjengjeld fargesprakende på himmelen når ho går ned bak Sunnmøre. Det som er merkelig med denne desemberen, er at vi her ute ikke har sett snefilla. Ikke sne på bakken i det hele tatt - et par haglskurer og litt frost på bakken gjelds ikke. Egentlig så er det behagelig, jeg kan sykle hver dag - og med vårtemperatur på 10-14 grader trenger jeg ikke votter heller! Men det er så rart med den sneen, den og mørketida, sneen lyser opp, og er vakker der den ligger. Sjøl for en Tromsøværing er det mørkt - eller kort dagslys her og, når skyan ligg og skjule de fjellan som har sne. I Tromsø er det blått ....men sannelig har dem hatt snefri, mørk

Satt ute på terrassen ei stund idag, med kaffekoppen og en bunke reklame, som minte oss på hva som kommer snart. Og vi er nokså klare til å ta imot! Bare blafringen av spurv og kjøttmeis hørtes rundt foringstreet, det var blikkstilt og sola varmet faktisk littegrann, 7. november! Da begynte snekkerpensjonisten og borre og hamre under terrassen, så da var idyllen brutt for denne gang. Det som er sikkert, er at vinteren er på vei, med frosne plener og bed, tross sol hver dag (nesten, da:) Har gått rundt i dag og lagt en blanding av løv og kompost på de rosene som har podested. De andre (de fleste) vokser på egen rot, og i år lærte noen meg  at de trenger ikke toppdekke. Så da prøver vi det, og ser hva som skjer. Men de stiklingene jeg planta ut i høst, de har fått litt ekstra rundt røttene. Trosten elsker dette dekket, og soper rundt med nebbet, slik at det havner der det ikke skal være. Finner sikker både makk og andre godsaker der - så vi ser litt stort på den saken. Pleier å

Det er et godt tegn - isfri dam -  at kulda ikke er altfor streng ennå, selv om plenene er hvite om morgenen. Rimet forsvinner ganske kjapt når sola klatrer litt opp på himmelen. Selv om den er ganske lav nå, så er den varm og deilig i solveggen på terrassen, der vi har spist lunsj og middag hver dag i to uker! Temperaturen har sunket til 10 grader midt på dagen, så vi føler jo hvor vi er på vei, men nyter disse herlige, vindstille, skyfrie dagene. Har gjort hagen klar for vinteren nå, planta tulipaner og andre vårløker og flytta de plantene som skulle flyttes. Plenene er slått for siste gang, nå vaskes plenklipperen. Hagelaget var her i hagen med Jostein fra Hageland Slætta helt i slutten av september. Han beskar eple-og plommetre, rydda kraftig opp i bærbuskene og skar barlind på rett måte. Etterpå var det nystekte snurrer, kaffe, utlodning og masse god hageprat på terrassen. Da vi var ferdig - kom regnet. Flaks! I dag vaska jeg drivhuset, og rydda grundig i og rundt. I ei krukk

Har ikke hatt lyst til å skrive og legge ut bilder, med den treige datamaskinen jeg har hatt en god stund. Nå har jeg kjøpt ny, og den er som om en  vakker, sjelden blomst har sprunget ut. Jesss - så flott den ble :-) Siden sist har det blitt høst, og den første høststormen har herjet med trær og planter. Det er de som står ytterst som har det verst, og rogn, hyll og søtmisplene på haugen vår, ser ganske miserable ut. Brune blader, hengende, svarte blader og rognebær over hele tomta. Men staudene har klart seg forbausende bra, tror nok disse trærne tar av for det verste. Men vi har et strete opp ene trappa, og der lå de fine prestekragene og alle rudbeckiaene (solhatt) helt sundpiska og flate over hele bedet . Bra jeg fikk tatt noen fine bilder mens de var på sitt fineste. Disse solhattene er mine favoritter om høsten, de lyser virkelig opp, blomstrer lenge, og det hender at de kommer igjen. De er lette å så, og har mange fine varianter. Der vinden ikke har herja, kommer d

Har sett de første plogene med grågås på vei sørover, og det er på en måte den første påminnelsen om at naturen er på vei mot høst. Også stæren fyller ledningene på haugen, og svalene piper og plystrer på strengen, de også. De vil liksom si ifra at nå samler vi oss, folkens!  Der juni var tørr, med iskald vind, har juli vært en fryd å oppholde seg i. Gjennomsnitt temperatur på 17 grader, bra med sol og regn stort sett om natta. Det holder i massevis! Badet i sjøen har vi gjort flere ganger, og med huset fullt av feriefolk, har vi kost oss med masse kjekke utesysler, turer og grilling. Hagen har også hatt godt av det fine været, og varter opp med overdådig blomstring. Det gjelder både stauder, sommerblomster og roser.  Jeg må alltid så løvemunn, den er like vakker hvert år - og kommer så fint av innsamlede frø. Men jeg kjøpte en ny sort i år - Maryland Orange, og den er virkelig et syn som lyser opp i bedet. En annen favoritt er Chantilly Mix, som har helt åpne blomster.  Frøsådd

Du vet det har vært tørt, når selv de tøffeste henger med hodet. Derfor har jeg gått og ønsket meg regn - ei skikkelig skyllebøtte...helst om natta! Og i går natt pøste det ned, og det var så utrolig deilig å våkne tidlig til suset av regn. Og like deilig å stå opp litt seinere og gå ut på terrassen og bare nyte den friske lufta med innslag av roseduft og tang :-) At det regner i kveld også, gjør ingenting - for dagen har vært kjempefin! Vi reiste til Molde for å gå på fjelltur med svigerinne Malene, og det ble en flott tur over Moldemarkas fantastiske topper - til 1000-årsvarden. Ikke en hard tur rett opp, som fredagens tur på Freikollen, men en fin, lett svettende tur i solskinnet - med akkurat passe vind til holde fluene borte! Hjemover via Skihytta, lysløypa og til parkeringa på Jensgurilia. Ikke spør meg hvordan det navnet har oppstått :-) Molde er rosenes by, og jeg har ei gammel Molderose - som antagelig er en Charles de Mills. Den er veldig flott og dufter nydelig, og

Fra stua og ned til postkassen og tilbake - rekker jeg å kverke noen, tar noen tjuver, blir svart under alle neglene, truer med forvisning og fryder meg over at akkurat den planten akkurat da blomstret for første gang.  Dette skjer nesten hver gang jeg henter avisa, hvis det da ikke regner....noe det ikke har gjort på en måned inntil nå i helga. I tillegg har det blåst en iskald nordavind, som har gjort hagearbeid til en prøvelse. Regnet kom som bestilt! For å forklare litt - det hender jeg ser en brunsnegle, som blir til oppdelt kompost med en gang, tjuvene på tomatplantene i drivhuset blir tatt med det samme. Kanskje vatner jeg samtidig. Må alltid grave litt rundt omkring, rufse litt rundt en nyplanting f.eks, eller nappe noe ugress. Noen planter blir truet med utvisining hvis de ikke snart blomstrer(behøver plassen), og er full av beundring når så mange stauder blomstrer i det bistre været. Det tar ofte lang tid å hente avisa, ja. På vei til kompostbingen, går jeg forbi en herlig