Hageåse

Akkurat nå skinner sola, og bølgene på fjorden er er bare litt kvit på toppene. Det er etterdønninger av den første store, altfor tidlige høststormen, som dundret og slo og flerret og frøste over oss i helga. Alle var advart, og løse ting og tang ble behørlig festa og gjømt vekk. Trodde ikke vinden ville ta noe særlig på baksida av huset - av erfaring, så jeg tok bare ned de øverste pelargoniaene fra trappene. Men dette var en luringvind, som sneik (raste) rundt hjørnene, og sveipa med seg noen av de stakkars pellisene som sto på trappa. Alle fikk juling så det rakk! Derfor gikk hele lørdags ettermiddag med til å ta for seg alle, frisere og stelle hver eneste en, og plassere dem trygt nede i kjelleren. De minste får stå i blårommet der det er litt kjølig, og de steller jeg mer som en stueplante. Pleier å ta dem inn rundt midten av oktober - men nå bare måtte jeg. Det blir alltid noen avleggere av denne prosessen, og vanligvis blir det en bukett av de fineste blomstene. Men denne g

Liker så godt den spesielle, syrlige lukta som følger meg rundt i hagen på mine morgenvandringer. Den minner meg på at vi går inn i ei ny årstid, der jorda tar tilbake det den har ødslet over oss i mange måneder. Jeg synes det er helt ok at plantene visner ned, skifter til vakre, gyldne farger før de faller sammen og ender opp som jord, eller dekker over de nye skuddene som skal komme opp igjen om noen måneder. Med den fantastiske sommeren vi har hatt i år, må man kunne håpe på en skikkelig vinter, med passe mye sne - og gjerne en storm eller to. Passe kraftige, altså :-) Det er ei spesiell lukt av sneen også, den lukter kaldt og friskt!   Nå har jeg renset frøene mine, og pakket dem i poser med behørig navning. Men til våren blir det nok ei salig blanding i løvemunnposen! Orket ikke å ha en pose for hver farge - for ikke å snakke om et kjørel for hver sort. Måtte ta i bruk det jeg fant av småskåler. Men de med mørke blader fikk ei skål for seg selv! I hagen ser det ikke ut ti